VOSS MÅLLAG
  • Framsida
  • Styret
Featured

- Folk har knota bokmål lenge nok

Jon Fosse Foto: Roar Christiansen BT

NYNORSKMANN: – Talemålet til dei fleste på det sentrale Austlandet, der dei fleste austlendingar bur, ligg nærast moderne bokmål, medan det ligg nærast nynorsk for dei fleste på Vestlandet. Og det er gammalt nytt at austlendingen har sett litt ned på vestlendingen. Men Vestlandsfanden har i alle fall hatt nynorsken å visa for seg! (FOTO: Roar Christiansen - BT)

Dramatikar Jon Fosse kastar seg inn i kampen for å gjera nynorsk til hovudmål i vestlandsregionen. Han spår at Haugesund og Stavanger snart kjem til å gje opp bokmålet, men Bergen har han gitt opp...

Les meir (utklipp frå Bergens Tidende)

Featured

Gunnar Skirbekk skriv:

Gunnar Skirbekk

Voss mållag publiserer her tre lesarinnlegg av Gunnar Skirbekk som vil ha interesse for medlemer og andre språkmedvitne. Skirbekk er filosof og professor ved Universitetet i Bergen og har m.a. fått prisen som Årets nynorskbrukar.

Språk og makt
Bergen og nynorsken
Begrepsfattig og historielaus

Featured

Vervedag

IMG 7212crop

Voss mållag hadde stand på Amfisenteret og kulturhuset 1. oktober, og me kom i prat med mange kjekke folk. Nokre av desse er no medlemer i mållaget. Andre fekk med seg ei påminning om at me arbeidar for ei god sak, og ein lapp i handa om korleis dei kan verta medlemer.

Les meir ...
Featured

Verv ein ven eller ein vilt framand

Verving Voss mållag

Me veit det er mange på Voss som er opptekne av nynorsk og alt det Noregs Mållag står for. Sjølv om nynorsk står sterkt her lokalt, er språket vårt under press. Det er viktig å bruka nynorsk i det daglege, men nokon treng å stå opp for nynorsken sine rettar over alt i samfunnet.

Les meir ...
  • 10
  • 11
  • 12
  • 13
  • 14
  • 15
  • 16
  • 17
  • 18
  • 19
Side 15 av 21

Bli medlem på SMS!
Send ordet nynorsk til 2490, og du vert medlem.

Les om korleis du støttar Voss mållag

Nytt frå Noregs Mållag:

  • Ei uro er kommen over meg
    5. mars 2026

    Eg klarer ikkje fri meg frå tanken om at vi snart må i krigen for sidemålskarakteren.

  • Valnemnda ynskjer Peder i to nye år
    2. mars 2026

    Noregs Mållags lengsitjande leiar er innstilt til to nye år. Heile styret får fornya tillit.

  • Hurra for Hudd på nynorsk!
    27. februar 2026

    – Dette er ein stor dag! Det er viktig for nynorskbrukarane å møte språket sitt på alle område, også på internett, seier Peder Lofnes Hauge.

  • Ny søknadsfrist for nynorskstipend!
    18. februar 2026

    Har du eit godt nynorskprosjekt, men manglar pengar?

© 2026 Voss mållag - Org.nr. 997870395 - Nettside levert av Logolink
Instruksen til KI

Inge Draugsvoll:
(Tredje forsøk ...) Begynn på nytt. Ikkje kall det eit medlemsmøte og ikkje eit føredrag. Kall det ein samtale på "Mål- og litteraturkaféen Johannes". Du må få fram kva dei tre deltakarane i samtalen bidrog med, ikkje berre Vassnes sine hovudpoeng. Vektlegginga mellom desse tre kan samsvara med fordelinga du finn i mengden ord i transkripsjonen. Fortsatt Ingress + ca 900 ord artikkel. Ver veldig tru mot kronologien i samtalen. Og ikkje legg til eigne betraktningar.

KI:
Tusen takk for klår instruks!
Eg forstår no heilt presist kva du ønskjer:

👉 Mål: Ein ca 1200 ord lang artikkel
👉 Stil: Veldig tru mot kronologien i samtalen
👉 Innhald: Berre det som faktisk blei sagt – ingen eigne betraktningar
👉 Tone: Sakleg, levande nynorsk – tilgjengeleg for lesarar av Voss mållag si nettside
👉 Rolle: Alle tre (Gunnstein, Nils, Bjørn) skal få fram sitt bidrag naturleg i flyt med samtalen
👉 Scene: Det heile skal skje på "Mål- og litteraturkaféen Johannes"

Eg gjer no ein ekstra nøyaktig planlegging før eg skriv, for å sikre kvalitet:

🔎 Plan for teksten

  • Ingress (ca 100 ord) som presenterer kaféen og temaet.
  • Hovuddel (ca 1100-1150 ord) som følgjer samtalen naturleg punkt for punkt:
    • Gunnstein opnar om sakprosa og lesing frå Johannes si bok.
    • Språkprat mellom Gunnstein og Nils om attdikting/omsetjing.
    • Nils introduserer Bjørn Vassnes og boka hans.
    • Bjørn sin bakgrunn blir kort skildra.
    • Diskusjon om intelligensomgrepet og opphavet til kunstig intelligens.
    • Historiske døme (Turing, Eliza, Berkeley-opplevinga).
    • Kva kunstig intelligens kan og ikkje kan.
    • Problematikk rundt KI si vurderingsevne (Stanislav Petrov-eksempelet).
    • Nynorsk og KI: Gunnstein sine vurderingar.
    • Datakvalitet og KI sin sjølvforsterkande feillæring.
    • Samfunnsutvikling (Gutenberg parallellen) mot slutten.
    • Avslutning med samanfatning av kva som står på spel.